FØLER JEG SVEVER!

jeg svever i en annen dimminsjon føler jeg om dagen. Det har skjedd så mye at til tider vil jeg bare legge meg ned i foster stilling og grine! eller bare løpe ut i sogen å hyle alt jeg orker for å bare få ut frustrasjon å sinne.. 

Jeg tok en gravidtest for rundt 3 uker siden. Akkurat da visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Skulle jeg si det til noen? holde det hemmlig  å håpe ingen merker noe... Jeg kom over et innlegg inne på facebook med ''hvor mange er du i familein?''  da hadde det liksom gått en stund så posta liten ungen som er dattra mi å gravid mage... Skulle aldri gjort! det ble krig følte jeg akkurat da. dum som jeg var benekta at jeg var gravid. 

Det ble mer og mer snakk om jeg var gravid å jeg sa nei hvergang.. helt til bestevennina mi sa''ey du kan si det til meg'' og jeg kjente nei ikke rakker skulle jeg det. Men allede hadde ganske mange funnet det ut,, på egen hånd. tiden gikk å jeg bestilit time til legen for å få time til abort for akurat der å da følte jeg det var det rikitge helt til hjernen min slo seg vrang å hele tiden sa.. ''nei dette vil du ikke! du vet selv at abort er du uansett dønn i mot'' så jeg avbesilite timen... Gikk noe dager igjen da å begynte så vidt å små blø.. Shit tenkte jeg der å da dette er ikke bra om jeg skal kunne beholde denne skapningen..  fikk typisk mensen murring i ryggen å så vidt i magen. kom meg til legen å han prøvde å ta ultralyd av magen min. Men han slet med å finne noe så han fikk årna time til gynekolog å fikk tatt en innvendig ultralyd. Første han sa føre han fikk undersøkt meg '' vel ser ikke bra ut så lant for der mye blod. Men vi ser'' vel ja der var det ikke noe for å si det sånn jeg hadde spontanabortet uten å merke det. 

Så jeg sitter enda og vet ikke om jeg skal sitte å føle jeg trenger og gråte eller hva.. tusen ting går igjennom hode mitt. Men sitter med par tanker, Jeg har datter fra før, og dette var kanskje ikke meninga jeg skulle være gravid nå. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar