FLER JEG SVEVER!

jeg svever i en annen dimminsjon fler jeg om dagen. Det har skjedd s mye at til tider vil jeg bare legge meg ned i foster stilling og grine! eller bare lpe ut i sogen hyle alt jeg orker for bare f ut frustrasjon sinne.. 

Jeg tok en gravidtest for rundt 3 uker siden. Akkurat da visste jeg ikke hva jeg skulle gjre. Skulle jeg si det til noen? holde det hemmlig  hpe ingen merker noe... Jeg kom over et innlegg inne p facebook med ''hvor mange er du i familein?''  da hadde det liksom gtt en stund s posta liten ungen som er dattra mi gravid mage... Skulle aldri gjort! det ble krig flte jeg akkurat da. dum som jeg var benekta at jeg var gravid. 

Det ble mer og mer snakk om jeg var gravid jeg sa nei hvergang.. helt til bestevennina mi sa''ey du kan si det til meg'' og jeg kjente nei ikke rakker skulle jeg det. Men allede hadde ganske mange funnet det ut,, p egen hnd. tiden gikk jeg bestilit time til legen for f time til abort for akurat der da flte jeg det var det rikitge helt til hjernen min slo seg vrang hele tiden sa.. ''nei dette vil du ikke! du vet selv at abort er du uansett dnn i mot'' s jeg avbesilite timen... Gikk noe dager igjen da begynte s vidt sm bl.. Shit tenkte jeg der da dette er ikke bra om jeg skal kunne beholde denne skapningen..  fikk typisk mensen murring i ryggen s vidt i magen. kom meg til legen han prvde ta ultralyd av magen min. Men han slet med finne noe s han fikk rna time til gynekolog fikk tatt en innvendig ultralyd. Frste han sa fre han fikk underskt meg '' vel ser ikke bra ut s lant for der mye blod. Men vi ser'' vel ja der var det ikke noe for si det snn jeg hadde spontanabortet uten merke det. 

S jeg sitter enda og vet ikke om jeg skal sitte fle jeg trenger og grte eller hva.. tusen ting gr igjennom hode mitt. Men sitter med par tanker, Jeg har datter fra fr, og dette var kanskje ikke meninga jeg skulle vre gravid n. 

 

0

Skriv en ny kommentar