Fødsel historen

Tenkte og dele fødsel historen min med hvordan alt starta osv. Til mandag er det 3 uker siden vesla kom til verden! 

Jeg gikk 11 dager på overtid og var på kontroll fredag den 23 september på Porsgrunn sykehus. Der kontakta legen Skien sykehus med igang setting mandag 26 september kl 09:00.

natt til mandag kl 02:45 starta alt sammen av seg selv, skulle snu meg i senga og i det jeg snur meg var det akkurat som jeg tisset på meg! ''pokker tenkte jeg'' der og da for det stoppet ikke å renne. Står opp går å vekker mamma og ler meg halvt i hjel å sier ''mamma jeg trur vannet mitt har gått!

 jeg ser meg nødt til å stelle meg i badekaret for å samle vannet på et sted. Ringer føden for å melde i fra at nå hadde vannet gått. 

Går og legger meg igjen i håp om å kanskje få sove litt til. Men neida 03:15 - 03:30 da kom riene, de starta rolig men pang de kom så tette at jeg knela i smerte. Ringer føden igjen å sier i fra at nå er riene kommet, blir bedt om å komme inn. 

Ankommer sykehuset da klarer forsatt ikke å stå selv takk gud for rullestol! kommer oss opp til føden og der ble jeg skjekket med at jeg hadde 1 cm åpning. 

vi blir etterhvert født fra undersøkelse rommet å inn på et rom, føre det klarte jeg og kaste opp mulig at smertene over tok såpass at den måtte bare få opp alt!

får krøket meg inn på føderommet å opp i en seng ga opp med å skifte klær for minste lille ting jeg gjorde var det som jeg tisset på meg. Så da fikk jeg sykehus skjorte å flott bleie med og truse

jeg fikk prøve lyst gass å fikk ris pose bak i ryggen min å nede ved magen. Ris posene hjalp ganske mye på smertene heldigvis! lyst gassen ble jeg ekstrem kvalm av, men for at jeg skulle ha noe virkning på den måtte jeg ha den på nesten max. 

Tiden tikker og går riene begynte endelig å bli regelmessing fra 6-7 tiden med 5-10 mellom rom. 

jeg prøvde å sove delevis når riene var svake. Men å bli vekt av rier som føles ut som tusen kniver gjennom ryggen er ikke morsomt..

når klokka ble 8 fikk jeg en herlig jordmor jeg likte kjempe godt! morsomte er at hun også er fra Larvik godt voksen dame! å var opptatt av at jeg skulle ha det bra selvom riene mine tok liv av meg.  

klokka melder seg 11 og riene mine begynner med kraft å avta veldig og jeg fikk endelig lov til å slappe av trudde jeg!! 

jeg hadde fått veneflon med drypp som de hadde slått av. Den blir slått på igjen og dem vil ha epidural på meg å jeg hadde vel gnåla i mange timer om det siden jeg hadde så vondt! 

rundt kl 11:45 /12:00 kom en lege å satte den i ryggen min og ja AU! den var ikke herlig å få inn. Men hjalp en stund. 

etter jeg fikk epiduralen i ryggen øka cm åpninga veldig jeg lå godt an i forholdt til hva dem forventa av hvor fort det skulle øke.

Ble skjekket hver 2 time med åpning. 

Jeg ble tømt med kateter siden jeg ikke fikk gått selv på toalett rimelig ubehalig selvom man er delevis nummen av bedøvelse.

klokka blir 14 nytt vakt skift og ei ny jordmor som er like trivelig som jeg hadde da helt til vesla var ute!!

var mye død tid mellom slagene tanke på hvor lang tid jeg lå der i smerte.

fra kl 19:00 og utover går det rimelig fort med åpning. 

21:30 vidt jeg kan huske da begynte press riene og da hadde jeg 9 cm.

Det å ikke få lov til å presse da var grusomt når man kjemte kroppen av seg selv presset.

kl 22:00 da slo press riene for fulgt inn å jeg prøvde i min makt å ikke presse siden jeg ikke fikk lov for da var det 9 og halv cm. 

men det gikk fort for det ble vips 10 cm da fikk jeg lov å presse! hver press rie kom presset jeg i all min makt. Men å presse  når kroppen er utslitt er ikke bare bare skal jeg love deg! 

jeg så meg nødt til å slippe hånden til pappa å holde i de svarte metall håndtakene i senga.

Så kom legen inn og hun så seg nødt til å ta vakum på hode til vesla, det skremte meg for kjente noe kaldt metall mot ene låret mitt i panikk spurte jeg '' HVA SKJER NÅ?? og da ble jeg forklart hva et var og hvorfor. 

Det å ha presset over 20 minutter uten at mye skjer er slitsomt for kroppen å barnet. 

Jeg ble klipt i steden for at jeg skulle revne. Men ble sydd igjen å siste 2 stinga kjente jeg men var samtidig ikke grusomt vondt siden jeg hadde jo bedøvelse.

22:28 da kom Leah Michelle til verden som en liten snurr bokstavlig talt ut med et liten kny av skrik. Hun ble lakt nede på beken for å bli klipt av navle snoren å tørket litt så fikk jeg henne oppå bryste mitt. 

Mamma gråt av glede pappa var blank i øya å jeg lå der å skjønte ikke stort å sa der er jo babyen min og delevis i tårer.

Jeg må bare si at Skien Sykehus vet hvordan de skal ta vare på deg og din nyfødte baby. 

Bare på barsel avdelinga ble du varta opp om du ikke var i stand til å gå selv ut i spise salen. 

2 dag gammel så var jeg å Leah inne hos barne legen for skjekk om alt var som det skulle være osv, allerede der viste Leah hvor sterk hun var i hode sitt når dem la henne på magen. Hun reiste hode sitt som om hun var flere månder gammel baby. 

Alt i alt vil jeg si at fødsel er ikke en dans på roser vil jeg si. Det er vondt!

Men vi kvinner er hvertfall skapt for å bære frem barn å trøkke dem ut.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

May Kristin

May Kristin

26, Larvik

jeg heter May Kristin. jeg blogger om hverdagen min. my_chem@live.no

bloglovin leser denne bloggen NÅ

Kategorier

Arkiv

hits