Tom rom

(forhånd skrevet lørdag 14.03.)

Jeg går stadig selv om det er 8 månder sia min bror forlot oss. Jeg tenker på han hverdag, spesielt når jeg er alene for lenge. 

Savner telefonene om at enten jeg eller pappa måtte ut og hjelpe han med noe, er masse jeg savner! Jeg har jo innsett at broren min sitter over oss å våker over oss. Men jeg vil heller ha han hos meg. Jeg og han hadde ikke akkurat verdens beste søsken kontakt. Men vi var glad i hverandre, stilte opp så godt vi kunne for hverandre. 

Jeg har vel lenge tenkt å skrive litt om hva som skjer i hue mitt men inne mellom er alt bare tåke fordi det er så vondt enda med at jeg ikke har noen lille bror. 

Men joda jeg prøver å se lyst på livet. 

Rolige sanger kommer an på åssen låter det er så knuses hjerte mitt. Første dagene etter jeg hadde vært sjukemeldt i 3 uker merka jeg det var vondt å komme tilbake i hverdagen fordi alle spurte om ditten å datten da er det ikke morro å være alene å kunne takle de spørsmåla.

Vet liksom ikke hva jeg skal si men jeg savner han så innmari mye. Broren min var alt for meg ikke som lille bror men en store bror, Glemmer ikke at folk trudde jeg var lille søstra hans haha det var morsomt. Men han måtte pent si at han var yngst.

Var på graven hans i går og satte ned lit lys osv.



liker det når det er lys på grava hans for da viser vi at vi forsatt bryr oss om han. 

Savner du noen?

Har du mista noen som stod deg nært?

1

Eg har mistet mange som står meg nær, og det er ikkje enkelt. er litt over 21 år siden mamma døde, savner ho masse, er mange ganger eg hadde håpt ho var her å kunne hjelpe meg. Føler med deg :) klem

Skriv en ny kommentar